Hva er BUP?
Skal du på BUP og lurer på hva det er, og hva som kommer til å skje når du går inn dørene? Eller er du forelder til et barn eller en ungdom som er henvist til BUP, og gjerne vil forberede deg og barnet ditt på første møte? Les videre.
Hva er Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk?
BUP står for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og er et gratis psykisk helsetilbud for barn, unge og deres familier. At det er en poliklinikk betyr at du ikke er innlagt, men besøker stedet for timeavtaler. For å få time på BUP må du bli henvist dit. En henvisning kommer gjerne fra barnets fastlege, skolepsykologen eller helsestasjonen.
På en BUP kan man snakke om alt mellom himmel og jord. Typiske temaer er nedstemthet, mobbing på skolen, vanskelige tanker og følelser, vonde hendelser i livet og/eller konflikter hjemme. En BUP er typisk delt opp i ulike team ut fra alder på barna som får hjelp, for eksempel et sped- og småbarnsteam (0-5 år, men også gravide), et barneteam (6-12 år) og et ungdomsteam (13-18 år). Det er barnet eller ungdommen som er pasient på en BUP, men som oftest får også familien informasjon og veiledning.
Det jobber mange forskjellige yrkesgrupper på BUP. Du vil typisk møte psykologer, leger og sosionomer, og eventuelt sykepleiere og ernæringsfysiologer. Disse har litt forskjellige ansvarsområder, men samarbeider tett for å kunne tilby barn og unge best mulig hjelp.
Visste du at?
Alle har vi en psykisk helse. Det å ha god psykisk helse handler ikke om hvorvidt vi har vonde tanker eller opplever vanskelige ting, men det gjenspeiler hvordan vi håndterer det vi tenker, føler og opplever. Hvordan møter du livets oppturer og nedturer? Livet kan noen ganger være vanskelig å takle på egenhånd, og da kan det være godt å få hjelp – for eksempel på BUP.
Hva skjer på en BUP?
Når du har fått plass på BUP så inviteres du til en første samtale der målet er å bli kjent: Hvem er du, og hva trenger du hjelp med? Dette er starten på din utredning. Til dette kan terapeuten bruke spørreskjemaer eller ulike tester. Ofte kan utredningen også inkludere et besøk hos en lege på BUP. Noen ganger tar utredningen litt tid, som for eksempel ved mistanke om ADHD. Andre ganger tar det kort tid. Når du og terapeuten din sammen er blitt enige om hva som bør jobbes med, starter behandlingen.
Den vanligste formen for behandling er samtaler der du og en terapeut snakker gjennom hva som er vondt, men også hvilke ressurser du har i deg selv og i de rundt deg som kan hjelpe deg videre. Mange BUP-er tilbyr også gruppeterapi der du kan møte jevnaldrende som sliter med det samme som deg, for eksempel gruppeterapi for unge med spiseforstyrrelser. Det kan være godt å oppleve at man ikke er alene om å tenke, føle og gjøre som man gjør. Noen ganger er foreldre, søsken og venner med i samtalene. Dette kan for eksempel være hvis et søsken har behov for å bedre forstå deg og dine strev, eller hvis du trenger å si noe til mamma, men gjerne vil ha hjelp til å få sagt det og bli forstått.
Les om hvorfor riktig mat, god søvn og fysisk aktivitet fremmer god psykisk helse og hjernehelse her.
Hva må jeg vite om BUP?
− Det viktigste å vite om BUP er at det er hjelp å få for barn som sliter tungt! Vi er gode på å møte ungdom i krise. Vi anstrenger oss for å forstå den som kommer til oss. I tillegg er vi på BUP gode til å lytte og vise respekt! Vi vet at ungdom er forskjellige. Men noen ganger finner vi fellestrekk i det som er vanskelig, som det å være for redd, for trist, for sint – eller spiser for lite eller for mye. Da kan vi ha spesielle behandlingstilnærminger som hjelper.
Psykologspesialist Susanne Wroldsen ved BUP Vest i Oslo.
Susanne har lang erfaring med å jobbe med mennesker i alle aldre – fra de aller minste til godt voksne. Hun forteller at behandlingen starter idet barnet eller ungdommen møter opp på BUP for en prat: − Det viktigste er å møtes og å snakke sammen. Man kan også komme dersom en mangler ord for det som gjør vondt. Sammen vil vi prøve å lete oss frem til ordene som stemmer for den enkelte.
BUP er et tilbud for ungdom helt opp til 18 år. Når man fyller 18 kan det være aktuelt for ungdommen å overføres til et psykisk helsetilbud for voksne. I så fall hjelper BUP med overgangen. Når man er mellom 16 og 18 år så kan man gå på BUP på egenhånd.
− Er du over 16 år trenger ikke foreldre å bli involvert. Men vi hjelper gjerne foreldre til bedre å forstå ungdommen sin, og til å bli bedre foreldre, avslutter Susanne.
Har BUP taushetsplikt?
Taushetsplikt betyr at det du sier til din terapeut på BUP ikke fortelles videre. Det skal føles trygt å snakke om personlige ting med terapeuten din på BUP. Det finnes noen unntak. Er du under 18 år så er det vanlig at dine foreldre får vite hva du får hjelp med på BUP, samt hvordan de kan bistå. Det betyr ikke at de får vite detaljene fra hva du og terapeuten din snakker om på tomannshånd. Er terapeuten din redd for at du skal skade deg selv eller noen ikke tar godt nok vare på deg, må hen ta kontakt med for eksempel Barnevernet. Terapeuten din vil da alltid snakke med deg først slik at dere kan samarbeide om hvilken informasjon som blir gitt videre og til hvem.
Trenger du noen å snakke med?
Ta kontakt med fastlegen din, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en annen voksen du stoler på! Det finnes mange mennesker der ute som vil hjelpe deg. Her er også en liste over hjelpetelefoner og -chatter
Hva er stress og hvordan kan du hjelpe deg selv eller barnet ditt å bedre håndtere stress? Les mer om positivt og negativt stress her.
Kilder: Ung.no. Hva er BUP? Hentet 21. mai 2022.
Diakonhjemmet sykehus. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Hentet 21. mai 2022.
«Informasjonen presentert her er ikke ment å erstatte rådgivning av lege eller kvalifisert helsepersonell. Ta kontakt med lege hvis du er bekymret for din egen eller andres helse.»
C-APROM/NO/ELVA/0092 – utarbeidet juni 2022