I Hjernerådet har vi fokus på at de som har ulike lidelser knyttet til hjernen og nervesystemet, skal få bedre behandling. Hjernelidelser er både nevrologiske sykdommer og psykiatriske lidelser. Det er sykdommer og skader på hjernen, nevroutviklingsforstyrrelser, funksjonsforstyrrelser i hjernen med mer. Denne store pasientgruppen har ikke det samme gode behandlingstilbudet som andre store pasientgrupper, sier Aud Kvalbein, generalsekretær i Hjernerådet. Interesseorganisasjonen arbeider for god hjernehelse i befolkningen, og har pasientforeninger og fagmiljøer som medlemmer.

– Hjernen er vårt uerstattelige organ. Den styrer hele livet vårt. I hjernen sitter personligheten vår, hjernen er deg. Da har det stor betydning at hjernen er sunn og robust, og at den kan takle livets utfordringer, mener Aud.

Generalsekretæren viser til at én av tre nordmenn, så mange som 1,6 millioner mennesker i Norge, rammes av en hjernelidelse i løpet av livet. Det har store konsekvenser for den enkelte som er rammet, men også for pårørende og samfunnet.

Råd for god hjernehelse

– God hjernehelse starter i fosterlivet og varer livet ut. Vi må ha fokus på å forebygge, og må informere om hvordan vi tilrettelegger for god hjernehelse. Uten hjernehelse – ingen annen helse! Det er kanskje noe slagordpreget, men det er faktisk helt riktig, sier generalsekretæren og trekker frem hva vi selv kan gjøre for god hjernehelse:

– Vi må sove nok, det er helt vesentlig for god hjernehelse. Søvn styrker immunforsvaret og er viktig for læring. Fysisk aktivitet, 30 minutter om dagen, gjør også godt. Du behøver ikke trene hardt, men gjør noe du har lyst til. Spis sunt, drikk nok vann, vær nysgjerrig og lær deg noe nytt, vær sosial, stump røyken, ikke bad hjernen i alkohol og unngå belastende stress. Litt stress kan skjerpe oss, men blir det for mye reduseres konsentrasjonen og det kan påvirke nattesøvnen.

Sammenheng mellom søvn og lidelser

Søvn er temaet for Hjernehelsekonferansen 2021. Hjernerådet har valgt temaet fordi søvnen er av stor betydning for hjernehelse og daglig funksjonsevne.

Mange av oss opplever søvnløshet, det som også kalles insomni.

– Alle opplever dårlig nattesøvn en gang iblant, og en enkelt natt med lite søvn skal vi ikke overdramatisere. Søvn er et biologisk behov, og som regel ordner biologien opp. Men hvis dette er gjentagende, så kan søvnløshet bli kronisk og gi et sykdomsbilde som gjør det nødvendig å oppsøke lege, forklarer Aud.

Søvnsykdommer kategoriseres i seks ulike søvngrupper:

1. Søvnløshet (insomni)
   Kan løses ved for eksempel kognitiv adferdsterapi, som bidrar til mindre bekymring og bedre nattero. Ved alvorlig, eller langvarig søvnløshet, bør lege kontaktes.
2. Døgnrytmeforstyrrelser
   Du sover nok, men på andre tider av døgnet enn det som er vanlig. Utfordringen er tatt opp på den politiske agendaen, ved blant annet forslag om at ungdom ved videregående skoler kan begynne dagen senere.

• Pusteproblemer (blant annet søvnapné)
  Forstyrrelser i halsen som hindrer oksygen til hjernen. Alvorlig, men det finnes gode behandlinger for dette. Utredning gjøres av lege.
• Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (rastløse ben)
  Nevrologisk lidelse som gir kribling i armer og ben ved innsoving. Behandling vurderes av lege.
• Søvn på dagtid (hypersomni)
  Sovner når som helst på dagen, men det finnes gode behandlingsmuligheter.
• Gå i søvne (parasomnier)
  En utfordring for den det gjelder, der god tilrettelegging er viktig.

Generalsekretæren trekker frem utfordringen ved søvnens betydning for hjernelidelser.

– Det er klart det er en sammenheng mellom søvn og mange lidelser. Sover du dårlig fordi du har hodepine, eller har du hodepine fordi du sover dårlig? Mange mennesker med Parkinson og MS (multippel sklerose) rapporterer om dårlig søvn. Vår forskningsstipendiat i Hjernerådet, Margrethe Hansen, jobber med en doktorgrad med tittelen «Våkn opp, husk søvn i depresjon». Ved slik forskning får vi avdekket sammenhenger av betydning for hjernehelsen.

Hva gjør myndighetene for hjernehelsen?

Hjernerådet opplever at norske forskere blir anerkjent internasjonalt, og at Norge er langt fremme i forskning på hjernen. Det er et utstrakt samarbeid mellom ulike disipliner og hjerneforskere over hele verden. Men er det politisk vilje og forståelse i Norge til å løfte hjernehelse til nødvendig nivå?

– Politikerne begynner å forstå konsekvensene av hjernehelse, men det er langt igjen. På dødsårsaksstatistikken fra Folkehelseinstituttet ser vi at hjerte-kar som dødsårsak heldigvis har gått veldig ned. Også dødstallene for kreft går nedover, men ikke så mye. Men dødstall som følge av demens går oppover, og demens ligger nå på fjerdeplass over dødsårsaker i Norge. Demens er kun én av våre hjernelidelser, så totalen for hjernelidelser ligger høyere. Hjernelidelser er dessverre spredt på ulike kategorier i helsestatistikkene, ikke samlet som for hjerte- og karsykdommer og kreftsykdommer. Dermed får vi ikke et samlet bilde av utfordringene fra hjernesykdommene og -skadene.

Hjernerådet presiserer dette overfor politikerne, men den store satsningen på hjernehelse er ennå ikke kommet. Vi håper og jobber for at dette skal bedres fordi det har så stor betydning for mennesker og samfunnet, understreker Aud Kvalbein.

Generalsekretæren viser til fremskritt i Norge blant annet ved Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024), som var det første politiske dokumentet av sitt slag i Europa. Den kjente nevrologiprofessoren Vladimir Hachinski fra Canada sier at den norske hjernehelsestrategien er den første i verden.

– For oss var det viktig at myndighetene understreket i strategien at hjernehelse er både nevrologiske og psykiske lidelser. Hodepine, som er den største nevrologiske hjernelidelsen, er med i strategien, mens søvn og dens betydning ikke kom med siden det var lite fokus på søvn på den tiden. Det er en av grunnene til at vi har vi løftet søvn på Hjernehelsekonferansen 2021. Vi jobber for å ta strategien videre, for vi løser ikke disse utfordringene på kort sikt.

Hva så med behandlingsapparatet, ser Hjernerådet forbedringspotensialer?

– Det har vært en betydelig satsning på psykisk helse de siste årene, men det psykiske helsetilbudet er fortsatt ikke godt nok. Pasienter med nevrologiske lidelser trenger bedre behandling, helst også helbredende kur selv om det kan ligge i framtiden for mange av disse sykdommene. Her kjenner man jo ofte ikke til årsakene til sykdommen. Når det gjelder rehabiliteringstilbudet, som er særlig viktig for mennesker som er rammet er hjernelidelser, felte Riksrevisjonen en knusende dom over dette i juni i år.

Jeg tror ikke det er et «quick fix» her, men hvis vi vet årsaken til et problem, så er det lettere å finne løsninger på det. For eksempel har det vært lite snakk om sammenhengen mellom psykisk helse og hjernehelse. Jeg tror vi må begynne der, hvis vi ser at psykisk helse har med hjernehelse å gjøre, så har vi et bedre utgangspunkt for å finne gode løsninger.
Vi har en kjent psykiatrisk professor i Norge som sier at psykisk helse ikke sitter i stortåa, den sitter heller ikke i luften – den sitter i hodet. Det må vi forstå og ha som utgangspunkt for å forbedre tjenestene.

Er norsk hjernehelse sunn?

Det finnes i dag ingen enkle tester som kan måle hjernehelsen din, men hjernens estimerte alder kan måles av fagfolk. Den globale hjernehelse-undersøkelse til EU-prosjektet Lifebrain viser et behov for enkle hjernetester, men mer kunnskap og forskning er nødvendig før eventuelle enklere tester foreligger. Hvordan står det til med den norske hjernehelsen?

– Norge ligger på samme nivå som Europa og Vesten for øvrig. Én av tre vil få en hjernelidelse. Vi ser at noen hjernelidelser øker, som demens og psykiske lidelser. Noen tilstander, som ADHD og autisme, kan vise seg å ha sammenheng med miljøforurensning, særlig tidlig i livet. Det forskes det nå på. Vi må ha stort fokus på samfunnsutviklingen og hvordan denne bidrar til god hjernehelse i befolkningen.

Generalsekretær Aud Kvalbein har i mange år av sin yrkesaktive karriere vært politiker, med lang fartstid i Oslo bystyre, blant annet som byråd for eldre og funksjonshemmede. Hun har også vært vararepresentant til Stortinget. Hva hadde stått øverst på hennes politiske agenda, dersom hjernehelse var et politisk parti?

– Mer hjerneforskning, uten tvil. Vi kommer ikke lenger uten å lære mer om hjernen. Og da tenker jeg på det vi kaller normalhjernen, med funksjoner basert på et sunt og normalt liv, men også mer kunnskap om hva som går galt i hjernen når det fører til en nevrologisk eller psykisk lidelse. Vi kan ikke finne løsninger hvis vi ikke finner årsakene. Vi må ha mer hjerneforskning.

C-APROM/NO/Sle/0092