Selv om alle trenger søvn, også små organismer som mark og maneter, vet vi ikke hvorfor søvn er så viktig for oss. Forskere har funnet at hjernen kvitter seg med avfallsstoffer under søvn, og de mener mangel på søvn kan gi en opphopning av disse avfallsstoffene. Dét kan igjen kan føre til sykdom og problemer med å gjennomføre daglige gjøremål. Men fremdeles fremstår søvn som et lite mysterium. Vi vet mye om hvordan søvnen arter seg, mens kroppens behov for søvn er mer uklart.

Du har sikkert merket hvordan hodet føles tungt og tregt etter for lite eller for dårlig søvn? Vi blir mindre konsentrerte, vi husker dårligere og humøret svinger raskere. Vi kan til og med bli mer sugne på usunn mat. Studier har vist at mennesker med søvnproblemer sliter mer med overvekt enn de som sover nok og godt.

Hvor mye skal vi sove?

Beklager, det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mange timer vi skal sove. Det er individuelt, og du må kjenne etter selv. I gjennomsnitt trenger en voksen person 7-9 timers søvn i døgnet. Spebarn og mindre barn trenger mye mer, mens en eldre tenåring nærmer seg de voksnes behov. Våkner du utvilt om morgenen, og sjelden er trett gjennom dagen, får du nok søvn. Så enkelt, men for mange så vanskelig.

Hjelp, jeg får ikke sove

Hos friske personer kan søvnproblemer skyldes stress og bekymringer, usunn livsstil eller ujevn døgnrytme. For mennesker som har en nevropsykologisk diagnose, som for eksempel ADHD eller autisme, kan årsakene til søvnproblemer være langt mer komplekse. Personer med ADHD og autisme har ofte en stor uro i kroppen, melatonin-nivået kan være for lavt, og diagnosene er ofte forbundet med tilleggslidelser som angst og depresjoner. Samtidig kan ulike medisiner mot lidelsene være med på å forsterke søvnproblemene. Dette er en dårlig miks for god søvn, og kan kreve medisinsk utredning og behandling.

Gode rutiner for bedre søvn

For god søvn gjelder de samme rådene som for god helse: Spis sunt og variert, vær aktiv, begrens inntaket av tobakk og alkohol og unngå stress.

Alle vet at det er ideelt, men vanskelig. Husk at du kan fungere helt fint med mindre søvn nå og da, akkurat som du ikke blir overvektig av litt sjokolade i ny og ne.

I tillegg til de overordnede rådene for god helse og søvn, kan du hjelpe deg selv til å sove godt med gode rutiner. Prøv å legge deg til samme tid hver dag. Unngå skjermtid rett før du skal sove, og senk aktivitetsnivået når det nærmer seg leggetid. Gjør søvnen til en god venn. Som søvnforskere sier: Det er utrolig at så mange slurver med å sove når det er bevist at det gjør oss så godt!

Spesielle behov

Mange barn sliter med gode søvnvaner, og trenger ekstra hjelp med å finne roen. Akkurat som de trenger veiledning ellers i livet. Hos barn med ADHD og autisme kan mindre produksjon av hormonet melatonin gi innsovingsproblemer og urolig søvn. Barn får også god hjelp med de samme rutinene som hos voksne. Bytt skjermen med en god bok. Legg til rette for ro før leggetid, og skap trygghet og lunt mørke på soverommet.

Vær et stolt murmeldyr

Problemer med søvn er økende, og mye tyder på at dagens livsførsel er årsaken. Vi utsettes for forventninger om å mestre og levere på høyt nivå. Døgnet strekker ikke til, og vi ender med å stjele nattesøvn for å rekke alt. Det kan fungere en kort periode, men på lang sikt kan det koste dyrt. Hjernen fungerer dårligere, immunsystemet svekkes og den fysiske helsen lider.

Vårt aller beste råd er å kartlegge hvor mye søvn du og de rundt deg trenger. Tilrettelegg for at dere sover nok og godt. Det kan bety at dere må velge noe bort, men heller det enn å gå gjennom livet uten tilstrekkelig søvn.

C-APROM/NO/Sle/0088