Uten mat og drikke …

… duger helten ikke. Dette ordtaket har du sikkert hørt flere ganger! Hjernen er det organet som trenger mest energi; den forbruker hele 20 % av det daglige drivstoffet glukose (sukker) for å holde kroppens maskineri i gang. Det betyr dog ikke at søt helgekos skal bli hverdagskost. Glukose finnes nemlig i alle karbohydratholdige matvarer slik som kornprodukter, grønnsaker og frukt.

Hva betyr det å ha «lavt blodsukker»? Glukosen vi får i oss transporteres rundt i blodet som drivstoff til de ulike organene. Rett etter et måltid er blodsukkernivået høyt, mens når vi er sultne er det som regel lavt. Lavt blodsukker gjør kroppen energiløs og gjør psyken irritert, derav begrepet «hangry». Men det finnes triks for å holde blodsukkeret stabilt. Eksempelvis bruker mage- og tarmsystemet kortere tid på å bryte ned en hvetebolle (raske karbohydrater) enn en skive grovt brød (langsomme karbohydrater). Rask nedbrytning av karbohydrater er forbundet med raske svingninger i blodsukkeret, og følgende svingninger i energinivået og humøret. I tillegg til karbohydrater er det viktig å få i seg både proteiner (som kjøtt og egg) og sunt fett (som fisk og nøtter) da disse er nødvendige byggeklosser for kropp og hode. Med andre ord, nok og næringsrik mat er viktig for både fysisk og psykisk helse. Og du, ikke glem å drikke vann.

Fysisk aktivitet

Alle vet at fysisk aktivitet er viktig for kondisen og kroppen, men visste du at det også er bra for psyken og hjernen? Bevegelse er nærmest «vidundermedisin» for humøret vårt. Dette er fordi det gir en rask økning av signalstoffer som seratonin, dopamin og noradrenalin til hjernen. Det viser seg at jo oftere vi rører på oss, desto gladere blir vi. Videre er det slik at jo mer vi beveger oss, desto bedre blir vi på å tåle stress. Vi blir rett og slett mindre overveldet. Dette skyldes blant annet at pannelappen (den fremre dele av hjernen) blir styrket. Styrket pannelapp gjør også at du konsentrerer deg bedre og at du reagerer raskere.

Visste du at vi får bedre hukommelse av jevnlig trening. Dette er spesielt viktig jo eldre vi blir, når hukommelsen begynner å svikte litt. Så kanskje det ikke er så dumt å legge inn en tur i lunsjen eller ta sykkelen til jobb og skole? Ønsker du å ta mosjon et steg videre, har studier vist at melkesyren som dannes i kroppen under høyintensiv intervalltrening blir transportert til hjernen. I hjernen fungerer ikke melkesyre som et avfallsprodukt, men som en alternativ energikilde til glukose og som et stoff som bidrar til å bedre hjernens struktur og funksjon.

Sov godt

Det er fortsatt mye vi ikke vet om søvn, men at den er viktig er det ingen tvil om. Vi bruker tross alt 1/3 av livet vårt i drømmeland – eller iallfall sovende. Når vi sover lades batteriene våre, slik at vi er bedre rustet til å takle det morgendagen bringer. Videre gjør søvn undere for vår hukommelse og problemløsningsevne. Hjernen «renses» for avfallsstoffer mens vi sover. Om natten er det nemlig slik at hjernecellene våre krymper og da kan hjernens vaskemannskap spyle hjernen med cerebrospinalvæske slik at vi kvitter oss med avfallsstoffene som har hopet seg opp under dagen.

Å sikre god, lang og sammenhengende søvn er for mange vanskelig. Les lege og forsker Ole Petter Hjelles tre beste tips til god søvn her

En god latter

Vi har et fjerde bonustips for god hjernehelse: le mye og ofte, og gjerne sammen med andre. Godt humør gjør at du tåler stress bedre. Det gir også en pause fra bekymringer og tanker som kverner. Det å være sammen med andre er helt grunnleggende for oss mennesker; vi er flokkdyr. Det å tilbringe litt tid sammen med noen du liker, er bra for psyken din. En ekstra tommel opp om du forsøker noe du aldri har prøvd før. Prøv frisbeegolf, gå en ny vei, test ut et malekurs, gå på et standup-show, lær et nytt språk eller jobb som frivillig. PS! Når vi forsøker noe nytt oppretter vi nye forbindelser mellom hjernens to hemisfærer (halvdeler). En enkel øvelse er å pusse tenner med motsatt hånd. Det vil aktivere den andre hjernehalvdelen som man ellers ikke bruker til denne aktiviteten. Et ekstra pluss er at man ikke pusser så hardt på tannkjøttet. Det vil tannlegen din sette pris på!

Kilder: Morland, C. et al. (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1. Nature: https://www.nature.com/articles/ncomms15557?origin=ppub

Vollestad, Vilde (2020). Hva er greia med meg … og deg, og alle andre? Gyldendal Akademisk

Åsvold, Bjørn Olav. Blodsukker. SNL. Hentet 31. mars 2022: https://sml.snl.no/blodsukker

C-APROM/NO/ELVA/0071