Stress hos barn og unge – forebygging og regulering gir god hjernehelse

Vi opplever alle stress. Akutt stress har evolusjonsmessig hatt en verdi for oss mennesker. Det har gjort oss skjerpet i møte med farer, og hjulpet oss å velge mellom å kjempe, stikke av eller avvente – fight, flight or freeze. Imidlertid kan stress også være kronisk. Hva er forskjellen på positivt stress og negativt stress? Og hvordan kan en omsorgsperson være en god stressregulator for et barn?

*Vi opplever alle en viss mengde stress, også barn. Målet er å hjelpe barnet å håndtere stresset slik at det blir utviklingsfremmende, heller enn kronisk. Illustrasjonsbilde Shutterstock*.

Hva er stress?

Stress er en reaksjon på noe som skjer, enten det er fysisk eller psykisk. Det er ikke hendelsen i seg selv som er stressende, men hvordan vi reagerer på den. Derfor er stress subjektivt. Det som skaper stress hos deg er annerledes enn det som skaper stress hos naboen din eller barnet ditt.

For å virkelig forstå stress må vi først forstå hva det vil si å være aktivert. Aktivering (eller «arousal» på engelsk) handler om å motta sansesignaler, som lyder og lukter. Når vi er stresset, er aktiveringen forhøyet – vi legger ekstra godt merke til det som skjer rundt oss. Vi er ekstra sensitive, og det blir vanskelig å sortere hva som er viktig å få med seg, og ikke: hvilke lyder er faresignaler og hvilke er bare en trikk som kjører forbi eller en hund som bjeffer fordi den er glad?

Det som er typisk for forhøyet aktivering som følge av stress, er at det tar lang tid å roe seg ned. Det sitter i kroppen – også etter at det som i utgangspunktet skapte reaksjonen er borte. Vi er fortsatt i alarmberedskap, og dermed påvirker den høye aktiveringen hvordan vi tenker og føler.

Positivt stress

Vi opplever alle en viss mengde stress. I de fleste tilfeller er stress bra. Det skjerper oss. Det gjør at vi for eksempel følger litt ekstra godt med på vei opp en fjelltopp eller når vi skal krysse en trafikkert vei. Nye erfaringer, slik som første skoledag eller første besøk til tannlegen, kan oppleves som stressende for et barn. Får barnet hjelp til å håndtere stresset kan den stressende opplevelsen bli noe som barnet vokser på ved at det opplever mestring. Barnet lærer å håndtere stress; stresset blir en utviklingsfremmende erfaring. Noen stressende situasjoner, slik som å miste en besteforelder, oppleves naturligvis ikke som positive, men kan fortsatt være tålelige for barnet. Igjen er det viktig at en voksen hjelper barnet med å sette ord på og regulere følelsene. Med andre ord, også sterkt stress kan mildnes.

Negativt stress

Traumer er hendelser som fører til ulike former for skader. Det kan være at et barn blir utsatt for vold (fysisk traume) eller lever i uforutsigbarhet pga. krig (psykisk traume). Barn som er blitt utsatt for traumer er ofte i konstant beredskap; de har en generelt forhøyet aktivering. Dermed tolker de signaler som andre nesten ikke vil legge merke til, som farer. De oppdager dem fortere og de oppleves som sterkere. Dette kan være rart for menneskene rundt fordi barnas reaksjoner ikke gir mening. Barnet kan for eksempel reagere på noe de rundt opplever som uviktig, ved å bli sint (typisk overaktivering) eller å fryse helt til og gjøre seg usynlig (typisk underaktivering).

Negativt stress kalles også for «giftig stress» på grunn av høye nivåer stresshormoner som frigjøres under aktiveringen. Stress er ekstra «giftig» når det har vart over lang tid, er ekstra kraftig og/eller kommer hyppig OG det ikke er noen voksne til stede som hjelper barnet med å håndtere stresset. Det ser ut som om jo flere slike negative stressopplevelser, desto mer går dette ut over barnets fysiske og psykiske helse. Flere studier viser at barn som er utsatt for mye negativt stress over tid kan få forandringer i hjernen: i amygdala, i hippocampus og i pannelappen. Dette kan videre gjøre det vanskeligere for barnet å huske, regulere følelser, stå imot impulser, løse problemer, planlegge osv.

*Maslows behovspyramide viser våre grunnleggende behov. Disse må oppfylles nedenfra og opp. Bilde fra Shutterstock med oversatt tekst.*

Vær en stressregulator

Hvordan forebygger og håndterer man stress hos barn og unge? Her er noen gode råd til stressregulering:

Sørg for at barnet er så godt rustet til å tåle stress som overhodet mulig. Dette gjør du blant annet ved å sørge for at barnets grunnleggende behov er dekket (se Maslows behovspyramide). Det vil si at både de fysiologiske behovene (mat, drikke, søvn), trygghetsbehovene (sikkerhet og beskyttelse) og de sosiale behovene (kjærlighet og tilhørighet) er møtt.
Hjelp barnet å regulere stresset. Et barn som hører noe skummelt har behov for å bli plukket opp (beskyttelse), fortalt hva lyden er (følelse av orden) og trøstet (omsorg). Da vil det lære at denne lyden ikke var så skummel allikevel, og neste gang kanskje ikke bli like redd for den skumle lyden og trenge kortere tid for å senke aktiveringen. Kroppsreaksjonen til barnet vil da kjapt vende tilbake til slik det var før den stressende opplevelsen.
I noen situasjoner er både barn og omsorgspersoner stresset. Dette kan for eksempel være ved dødsfall i nærmeste familie. Da er ikke alltid foresatte tilgjengelige eller i stand til å hjelpe, og det blir viktig at nettverket trår til og hjelper barnet å regulere følelsene.
Er du vitne til at et barn utsettes for toksisk stress, søk hjelp her: www.helsenorge.no/psykisk-helse/vold-og-overgrep/

Kilder: From, Käte (2020). Når stress blir giftig for hjernen. I K. From, Vår sårbare hjerne: omsorgssvikt i et nevropsykologisk og nevropedagogisk perspektiv (s. 64-76). Gyldendal Akademisk.

Urnes, Anne-Grethe (2020). Eksekutive funksjoner. I A.-G. Urnes (Red.), Den interaktive hjernen hos barn og unge (s. 91-102). Gyldendal Akademisk.

C-APROM/NO/ELVS/0013