Nerveceller

Hjernen består av rundt 100 milliarder nerveceller, samt 100 000 milliarder utløpere som forbinder nervecellene med hverandre. Det finnes to typer utløpere: aksoner og dendritter. En nervecelle har som regel flere dendritter, men kun ett akson. Kontaktpunktet mellom to nevroner kalles en synapse, og språket deres er kjemisk. Dersom kjemien stemmer, utløser det elektriske signaler.

I begynnelsen dannes det flere nerveceller og synapser enn det hjernen egentlig trenger. Allerede på fosterstadiet foregår det en planlagt celledød og klipping av en rekke synapser. Dette fortsetter etter fødsel. Man tenker seg at de forbindelsene som ikke fungerer optimalt fjernes, mens gode forbindelse forsterkes. Slik skapes nevronale nettverk i hjernen. Via disse nettverkene sendes signaler som gjør at vi kan alt fra å lukte og smake til å tenke og gjøre. De utgjør informasjonsstrømmen i kroppen.

Man deler ofte hjernen opp i grå substans og hvit substans. Grå substans er nervecellene. Hvit substans er utløperne (aksonene) fra nervecellene som er dekket av et hvitt fettlag kalt myelin. Denne isoleringen av aksonene (kalt myeliniseringen) starter allerede i 4. svangerskapsmåned. Myeliniseringen gjør at de elektriske signalene går raskere fra en nervecelle til en annen. Når ungdommen fyller 18 år har mengde grå substans minket siden fødsel, men hvit substans har økt. Man skulle tro at vektøkningen i hjernen skyldes at det produseres flere nerveceller, men slik er det ikke. Det skyldes økning i og forsterkning av de nevronale nettverkene.

Hjernen utvikles bakfra og frem

Når en baby blir født veier hjernen ca. 300-400 gram. Ett år senere har hjernen mer enn doblet sin vekt, og tre år senere veier den 1100 gram. Den voksne hjernen veier i underkant av 1,5 kilo. Områdene i hjernen utvikles i utakt. De bakre delene (som bakhodelappen) modnes for eksempel før de fremre (frontallappen), og de nedre (hjernestammen) før de øvre (hjernebarken). Det som modnes først er det som står for de mest grunnleggende behovene som puls, søvn, opplevelsen av sult osv. Videre myeliniseres de sensoriske områdene (slik som smak og lukt) før de motoriske (viljestyrte muskelbevegelser). Det at hjernen modnes bakfra og frem kan forklare hvorfor voksne stort sett er bedre enn barn på mer avanserte hjernefunksjoner slik som å planlegge, styre impulser og løse problemer. Man ser for seg at frontallappen først er ferdig modnet i midten av 20-årene. At de sensoriske områdene er blitt prioritert over det motoriske ser vi ved at spedbarn smaker og lukter før de lærer seg å krabbe og gå. Det er dog ett viktig unntak og det er tidlig myelinisering av forbindelsene til ansiktsmuskulaturen. Dette hjelper spedbarnet å kommunisere med sine omsorgspersoner, noe som er livsviktig for spedbarnet.

Vil du vite mer om hvordan hjernen ser ut? Les artikkelen om hjernes struktur her.

Når hjernen ikke utvikler seg som den skal

Vi har akkurat sett at hjernen gjennomgår store endringer fra fosterlivet og godt inn i 20-årene. Det betyr at mye kan skje i løpet av denne utviklingsperioden, som kan få konsekvenser senere i livet. Det finnes en rekke risikofaktorer for skjevutvikling, både før og etter fødsel. Prenatale faktorer (under graviditeten) kan for eksempel være at mor blir smittet med rubella eller ruser seg. Postnatale faktorer (etter fødsel) kan for eksempel være en vanskelig fødsel eller at barnet ikke får den næringen eller omsorgen det trenger. Mistenker du at ditt barn ikke utvikler seg innenfor normale variasjoner, så er det fastlegen eller helsestasjonen man tar kontakt med.

Kilde: Urnes, Anne-Grethe (2020) Hjernens utvikling, sårbarhet og plastisitet. I A.-G. Urnes (Red.), Den interaktive hjernen hos barn og unge (s. 45-52). Gyldendal Akademisk.

Hvordan trenes hjernen? Lær mer om hjernens formbarhet og hvordan vi lærer her.

C-APROM/NO/ELVS/0014