Nytt foreldreprogram for autisme og søvn under utprøving

Nytt foreldreprogram for autisme og søvn under utprøving

De to siste årene har fagkonsulent Roy Salomonsen samlet ulike foreldregrupper til digitale samtalemøter. Temaet er den vanskelige søvnen – og hvordan barn og foreldre kan ta natten tilbake. Veiledning og utveksling av erfaring er verdifull støtte til bedre søvn for hele familien, mener Roy.

Søvnproblemer hos barn med autisme og utviklingsforstyrrelser påvirker hele familien, og kan gi stor slitasje over tid. Da koronapandemien stoppet de tradisjonelle arbeidsformene våre, måtte vi tenke nytt og digitalt. Vi samlet foreldre til veiledende arbeidsmøter, sier Roy Salomonsen. Han er fagkonsulent ved Barnehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge og har en master i atferdsvitenskap. Gjennom mange år har Roy jobbet direkte med barn med autisme og deres nærkontakter.

Fagkonsulent Roy Salomonsen ved UNN har utviklet et nytt foreldreprogram for søvnproblemer ved autisme (foto: UNN)

– Under pandemien ble vi tvunget til å prøve ut nye arbeidsmetoder, så vi laget et program for digital veiledning ved utfordringer knyttet til blant annet autisme. Vi fokuserte blant annet på toalett-trening, spisesituasjon og søvn, forklarer Roy, som har ansvaret for søvnprogrammet.

Foreldre ble invitert til å bli med i digitale samtalegrupper, med fokus på vennlig veiledning og læring gjennom erfaringsutveksling.

Foreldre skriver søvnlogg

– Første samling bruker vi til å bli kjent med hverandre og de utfordringene familiene opplever. Deretter begynner den viktige kartleggingen. Som vi gjør sammen. Foreldrene skriver søvnlogg der de beskriver problemer med innsoving, oppvåkning i løpet av natten eller behov for samsoving. Søvnloggen brukes som underlag for både målsetting og tiltak.

Roy bruker søvnloggen som utgangspunkt for de neste samlingene, og graver dypere i episoder og mønster. Noen utfordringer kan løses ved endring av rutiner som å flytte leggetiden med en time, eller noe så enkelt som lystette gardiner på soverommet. Andre krever jobbing over tid.

– Er målet at barnet skal sove natten igjennom i egen seng, må vi kanskje begynne med en madrass på gulvet tett ved foreldrenes seng. Madrassen flyttes lenger og lenger unna over tid, og forhåpentligvis ender barnet i egen seng til slutt. Mål er viktig, da har vi noe konkret å jobbe mot og kan prøve ut ulike metoder, sier Roy.

Programmet ved UNN er fremdeles under utprøving, og er ikke tatt inn i det fastsatte behandlingsløpet. Til nå har Roy hatt åtte grupper, med tre til fem familier som deltar gjennom fem samlinger.

Fem samlinger – fem steg til bedre søvn

  1. Bli kjent med hverandre og utfordringer

  2. Kartlegging ved spørsmål og tilrettelegging av verktøy (søvnlogg)

  3. Målsetting

  4. Veiledning og erfaring med tiltak

  5. Oppfølging og justering – hvordan har det gått, kan noe endres

– Erfaringene så langt er positive, og mange har fått bedre kontroll over søvnen. Min rolle er å analysere, veilede og følge opp, men like viktig er diskusjoner og utveksling av erfaringer mellom familier som opplever søvnproblemer.

Oppsummert vil jeg si at programmet er en positiv følge av pandemien som stoppet tradisjonelle arbeidsmetoder. Vi fagpersoner ble utfordret til nytenkning, og familiene har fått et behandlingstilbud de kan følge fra eget hjem sammen med familier som forstår og erfarer hverandres belastninger, avslutter Roy Salomonsen.

Barn med autisme har større utfordringer med adferd når søvnkvaliteten er varierende, sier Roy Salomonsen i denne artikkelen.

Kilde: Barnehabilitering, Universitetssykehuset Nord-Norge

C-APROM/NO/Sle/0113–Mars 2022