Vi vet ikke helt hvorfor det er så viktig å sove, men vi vet at timene i sengen er avgjørende for god fysisk og psykisk helse. Undersøkelser viser at vi i den vestlige verden sover for lite, og så mye som ett av fem barn har søvnproblemer. Tallene er høyere for ungdom. Blant barn med nevropsykologiske tilstander som ADHD og autisme kan det være så mye som 80 prosent som sover dårlig. Noen sliter med innsovning, noen med avbrutt søvn, og noen med for kort søvnlengde.
Søvnproblemer hos barn kan påvirke vekt, vekst, immunforsvar, konsentrasjon og læring. Barn som sover for lite er også mer utsatt for ulykker. Det er med andre ord helt essensielt at barn sover nok og godt for å være rustet til livet.
Hvor mye bør barn og ungdom sove?
Den aller viktigste indikatoren på om vi sover nok, er hvordan vi har det i hverdagen. Voksne er flinke til å ta seg sammen hvis de er trøtte og irriterte, mens barn viser tydeligere hvordan de virkelig har det. Humørsvingninger og manglende konsentrasjon kan være tegn på for lite eller dårlig søvn.
Barnas søvnbehov ved ulike aldre.
Her ER anbefalingene fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og retningslinjene fra National Sleep Foundation.
| Alder | Anbefalt søvnlengde |
|---|---|
| 0-3 måneder | 14-17 timer |
| 4-11 måneder | 12-15 timer |
| 1-2 år | 11-14 timer |
| 3-5 år | 10-13 timer |
| 6-13 år | 9-11 timer |
| 14-17 år | 8-10 timer |
| 18-25 år | 7-9 timer |
Hvordan kan du vurdere om barnet får tilstrekkelig søvn?
Følgende vurderinger kan gjøres av foreldre og foresatte for å se om barnet får nok søvn;
- Virker barnet uthvilt etter en natts søvn?
- Våkner barnet spontant til forventet tid om morgenen?
- Virker barnet søvnig eller overtrøtt på dagtid?
- Sovner barnet i løpet av dagen, eller sover lenger på morgenen når barnet får anledning som for eksempel i helgene?
Husk at søvnbehov er individuelt, så følg gjerne med på sammenhengen mellom antall timer søvn og barnets oppførsel påfølgende dag. En søvndagbok kan være til god hjelp for å kartlegge hvordan antall timer i sengen påvirker humør og aktiviteter.
Hvor blir det av søvnen?
Søvnproblemer hos barn er en økende utfordring, og mye tyder på at skjermbruk og stress forstyrrer nattesøvnen. For barn med nevrologiske lidelser kan også andre faktorer påvirke søvnen. Ved vedvarende søvnproblemer hos barn og ungdom kan det være nødvendig med utredelse hos fagpersoner for vurdering av behandling.
Lag gode rutiner
Hjernen vår liker gode leggerutiner. De varsler om at vi skal gå i hvilemodus. Sørg for at barnet ditt legger seg til samme tid hver kveld, også i helgene. Ro ned aktivitetene, og gjør faste ting før leggetid. Tannpuss, på med pysj, nattaklem til bamser og gjerne rolig høytlesing eller en sang – enkle, men gode rutiner som forteller hjernen at nå skal det soves. Og skjermtid, den tar vi i morgen tidlig.
C-APROM/NO/Sle/0020 Oktober 2024