Vi har fremdeles en stereotypisk oppfattelse av at det er den hyperenergiske gutten som klatrer i gardinene som er det typiske ADHD-barnet. Men ADHD kommer ulikt til uttrykk avhengig av kjønn.
Jenter kan for eksempel ha større utfordringer med sosial tilpasning, noe som over tid kan utvikles til psykiske vansker, forklarer Berit Skretting Solberg. Hun er spesialist i barne-, ungdoms- og voksenpsykiatri. I tillegg er hun forsker ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen, og publiserte i 2018 en studie på kjønnsforskjeller ved ADHD.
– Det er færre jenter enn gutter som får diagnosen ADHD i barnealder. Det kan se ut som at ADHD-symptomer som hyperaktivitet og impulsivitet hos gutter er lettere å legge merke til, og siden jenter med ADHD har mindre av dette, kan det bidra til at jentene ikke blir henvist i like stor grad som gutter i barnealder.
ADHD-symptomer er ikke alltid lett å skille fra vanlig barneadferd, men når barn strever i sosiale situasjoner eller med læring, stadig kommer i konflikt eller trekker seg unna, kan det være grunnlag for utredning og for noen kan dette være ADHD.
Jenter med større grad av psykiske utfordringer
I tillegg til sitt forskningsarbeid jobber Berit Skretting Solberg ved Barne- og ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP) ved Betanien sykehus i Bergen. Her tar hun imot jenter og gutter som kommer til utredning, og spesielt jentene er ofte henvist med andre utfordringer enn de klassiske ADHD-symptomene.
– Jentene henvises oftere med vansker som angst, depresjoner, spiseforstyrrelser eller selvskading enn gutter. I utredningen forsøker vi å kartlegge årsakene til de psykiske utfordringene, og for jenter kan det for eksempel være at de sliter med å passe inn sosialt med jevnaldrende, forteller Berit Skretting Solberg.
– Kanskje har de tendenser til å avbryte i tide og utide, blir for ivrige i å presentere sine tanker og ideer eller har vansker med å få med seg de sosiale signalene. Dermed oppfører de seg annerledes sosialt enn det som oppleves som det «normale» for jenter. Da kan de føle på utestengelse og blir sosialt utrygge. Over tid kan de utvikle det vi omtaler som komorbide lidelser (tilleggslidelser, red.anm.), for eksempel sosial angst, som utløser behov for behandling. Ved utredning finner vi ofte at de kommer som en følge av ADHD, og diagnosen kan være en delforklaring på hvorfor tilleggslidelsene har oppstått.
I denne videoen kan du se Berit Skretting Solberg fortelle om kjønnsforskjeller ved ADHD.
Passer ikke inn i normalen
Forskning har vist at hyperaktivitet ved ADHD avtar inn i voksen alder, mens konsentrasjonsvansker og planleggingsevne kan forbli uendret. Studien Skretting Solberg publiserte i 2018, som er basert på en studie av 40 000 voksne diagnostisert med ADHD, viser videre at langt flere menn enn kvinner har utfordringer med rusmisbruk, mens jentene altså i større grad rammes av angst og depresjoner.
– Å utvikle sosiale ferdigheter er grunnleggende viktig for oss alle, og studier har vist at jenter justerer seg i større grad sosialt enn det gutter gjør. Jenter med ADHD som opplever at de ikke mestrer å oppføre seg som «alle andre», bruker veldig mye krefter på å forsøke å passe inn, og dette kan kalles maskering eller kompensering. Dersom de klarer å dekke over vanskene, eller å kompensere, er det kanskje til en høy pris. De kan bli selvkritiske og slite med selvfølelsen, noe som igjen kan bidra til å utvikle psykiske tilleggslidelser.
Antallet personer diagnostisert med ADHD har vært økende de siste ti-femten årene, noe som er et resultat av bedre informasjon og kunnskap om symptomer.
Kvinner som får en ADHD-diagnose i voksen alder, opplever det nyttig å få en forklaring og forståelse for hvorfor livet har vært vanskelig. Erfaringsmessig er det også til stor hjelp at kvinnens nærmeste får innsikt i hvordan ADHD kommer til uttrykk.
– Alle mennesker har karaktertrekk som både kan være positive og negative. Egen kjennskap til og aksept av disse kan bidra til at man kan tilpasse livet slik at de negative sidene ved karaktertrekkene ikke blir for belastende. Impulsivitet er et vanlig ADHD-trekk, og brukt riktig kan det være en stor ressurs, mener Skretting Solberg.
– Det er til stor hjelp å bli godt kjent med seg selv. Hvilke personlighetstrekk som er en styrke/ressurs, og hvilke det er som krever regulering i form av behandling. Mange kan ha nytte av ferdighetstrening for hverdagsmestring som man kan få i gruppetilbud, mens andre har nytte av medikamentell behandling, eller en kombinasjon av begge deler.
Ønsker mer kunnskap om symptomer
Det foreligger ikke forskning som kan dokumentere at behandling i voksen alder påvirker risiko for tilleggslidelser, men studier har vist at barn og unge som får behandling for ADHD utvikler mindre grad av psykiske lidelser i ungdomsårene.
– Det er viktig å fange opp alle barn som strever. Barn som strever, trenger alltid hjelp med forståelse og tilrettelegging. Barn kommer ikke med ferdige, klassiske symptomer på angst eller depresjon. De har kanskje heller ikke ordene for å formidle hvordan de har det, og dermed blir barna avhengige av at de voksne fanger opp signaler og formidler disse videre til behandlingsapparatet, sier Berit Skretting Solberg. For noen kan vanskene være på grunn av ADHD, for andre kan det være autisme, lese-skrivevansker eller opplevde traumer som bidrar til vanskene, eller en kombinasjon av disse.
– Alle som jobber med barn og unge bør ha kunnskap om hvordan ADHD kommer til uttrykk, og være bevisste på ulikhetene i symptomer hos gutter og jenter. Det kan være viktig å få en diagnose tidlig, slik at sjansen er mindre for å utvikle tilleggsdiagnoser og man kan få et bedre liv med økt mestring og god livskvalitet.
C-ANPROM/NO/ELVA/0035 Oktober 2024