Hvordan trenes hjernen? – om hjernens plastisitet

Menneskehjernen består av om lag hundre milliarder nerveceller, kalt nevroner. Gjennom utviklingen av hjernen oppstår det forbindelser mellom disse nevronene. I begynnelsen dannes det langt flere både nevroner og forbindelser enn det den voksne hjernen sitter igjen med. Allerede på fosterstadiet skjer det en celledød og etter hvert som barnet vokser til foregår det både celledød og klipping av forbindelser. Sannsynligvis skyldes det at forbindelser som ikke fungerer optimalt fjernes, mens forbindelse som er velfungerende forsterkes.

Hjernen består av milliarder av nerveceller (til høyre). Nervecellene mottar og sender ut signaler (nerveimpulser) til kroppen. Illustrasjonsbilde Shutterstock.

Hjernens plastisitet

Hvorfor er det slik? Det er mye vi ikke vet, men det virker som om hovedmønsteret i hjernen er likt hos alle normalutviklede fostre. Deretter tilpasses nettverkene i samspill med omgivelsene. Ulike omgivelser prioriterer ulike funksjoner; slik utvikler barns hjerner seg forskjellig. Det er derfor vi sier at hjernen er plastisk – den er formbar.

Nerveimpulser går gjennom nettverkene i hjernen. Enkelt forklart er det disse nerveimpulsene som gjør at vi ser, hører, smaker, men også tenker, føler og handler. For at vi skal kunne bevare det vi har lært, men også lære nye ting, er det helt avgjørende at dette nettverket danner nye veier. Forbindelsene styrkes for ting vi allerede har lært, og nye forbindelser dannes ved at vi lærer nye ting. Nettverket må være plastisk.

Den voksende hjernen

Hjernen til en nyfødt veier 300-400 g, mens en voksen hjerne veier 1300-1500 g. Hjernen utvikles bakfra og frem, og pannelappen er den delen av hjernen som sist modnes. Det ser man også ved at voksne stort sett er bedre enn barn og unge på å sanse, regulere følelser, planlegge og gjennomføre aktiviteter, løse problemer, kunne sammenlikne flere perspektiver og styre impulser. Det dannes stort sett ingen nye nevroner etter fødsel. Derfor skyldes ikke vektøkningen dannelse av nye nevroner, men dannelse av nye forbindelser i nettverkene.

Mye tyder også på at jo eldre barnet blir, jo mer spesialiserte blir områdene i hjernen. I starten brukes en rekke nettverk, men etter hvert som barnet gjør seg flere erfaringer så tar noen nettverk over «hovedansvaret» for jobben. Dette medfører endringer i hjernen som også gjør den mer effektiv. Hjernen lærer.

Søvn er viktig for god hjernehelse. Les tre tips for bedre søvn, skrevet av lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle

Sensitive perioder

I visse utviklingsperioder er barnets nervesystem spesielt plastisk. Det vil si at det er maksimalt mottagelig for læring. Dette gir både en fantastisk utviklingsmulighet, men også en stor sårbarhet. Lærer man ikke det man skal i løpet av læringsvinduet, kan dette få konsekvenser senere i livet. Dette sammenfaller også gjerne med barnets indre motivasjon, som at det er motivert til å lære seg å gå i ettårsalderen. Samtidig så trenger ikke disse læringsvinduene å lukke seg helt. Man tenker at hjernens plastisitet for å lære seg språk avtar ved 8-10-årsalderen, men det betyr jo ikke at man ikke kan lære seg et språk senere. Det tar bare litt lengre tid.

Så hvordan trener vi en voksen hjerne?

Bruk den. Hold hjernen i form ved hjelp av fysisk aktivitet og hjernetrim. Hjernen styrkes nemlig når vi bruker den!

Visste du at?

Ordet «plastisitet» kommer fra det greske ordet «plassein» («å forme»).
En nervecelle (et nevron) består av en kjerne og to typer utløpere som forbinder kjernene mellom ulike nevroner med hverandre.
Disse to utløperne kalles aksoner og dendritter. Dendrittene tar imot signaler; aksonene sender ut signaler.
En nervecelle har flere dendritter, men bare ett akson.

Hjernen er et ekstremt komplekst organ. Artikkelen er en forenklet fremstilling av hjernens plastisitet.

Kilde: Urnes, Anne-Grethe (2020) Hjernens utvikling, sårbarhet og plastisitet. I A.-G. Urnes (Red.), Den interaktive hjernen hos barn og unge (s. 45-52). Gyldendal Akademisk.

C-ANPROM/NO/ELVA/0034 oktober 2024